Psykiske vansker og lidelser

Skrevet av Sigurd Wesbye

Psykiske vansker

Hverdagslige problemer som påvirker følelseslivet vårt er normalt og kan forekomme i alle aldre, men når det preger dagslivet stor grad kan det betegnes som psykiske vansker. Det er utrolig viktig å gjøre seg oppmerksom på dette. Som oftest vises psykiske vansker seg gjennom atferden, og kan utvikle seg til lidelser om symptomene gir for stor belastning.

Ulike psykiske vansker er for eksempel:

  • Søvnproblemer
  • Ensomhet
  • Nedstemthet
  • Rusproblemer
  • Skolefravær

 

Psykiske lidelser

Hovedkategorier:

  • Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser
  • Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skylder bruk av psykoaktive stoffer
  • Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser
  • Affektive lidelser
  • Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser
  • Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer
  • Personlighets- og atferds- forstyrrelser hos voksne
  • Psykisk utviklingshemning
  • Utviklingsforstyrrelser
  • Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppnår i barne- og ungdomsalder
  • Uspesifisert psykisk lidelse

 

Psykiske lidelser karakteriseres altså når symptomene fra de psykiske vanskene har blitt tilstrekkelige til at det kan settes en diagnose. Under disse 11 hovedkategoriene finnes det over 300 lidelser. Jeg vil utdype noen av disse kategoriene som også har fått god oppmerksomhet fra omverdenen.

 

Affektive lidelser

Kjennetegnene til lidelsene under «affektive lidelser» er at personen plutselig blir nedtrykt eller manisk. Dette går under betegnelsen stemningsforstyrrelser og vi deler det inn i to typer: depresjon og manisk depresjon.

Depresjon er et kjent begrep og betyr intet mindre enn lite interesse, mangel på glede og tristhet. Personen tar ofte ikke del i felleskapet, og klarer ikke yte godt på noen gode måter. Det er vanlig at i en slik tilstand vil personen bry seg mer om seg selv enn andre, og da er det derfor normalt at individet holder seg inaktiv eller sengeliggende.

I motsetning til depresjon har manisk depresjon både en depressiv tilstand og en manisk tilstand. Dette gjør at personen svinger mellom disse tilstandene. Symptomene for depresjonen er nokså lik denne, men i manisk tilstand har personen ofte de motsatte effektene som i depressiv tilstand. Atferden kan også være preget av manglende hemninger og ukontrollerte følelser som kan være handlinger som å gå ut i gata naken uten å vite at det ikke er greit.

 

Angst



 

Det finnes forskjellige typer angst, men fellestrekkene mellom disse er frykt og sterkt ubehag. Angst kan komme frem via traumatiske opplevelser, eller ved å ha levd med mye stress og belastninger over lengre tid. Derimot er to av de mest kjente formene for Angst: «Fobier» og «Tvangslidelser».

De fleste kjenner til begrepet fobi. Personer som utvikler en type fobi er ofte i ubehag eller frykt i bestemte situasjoner som nødvendigvis ikke noen fare for personen eller andre. Dette kan være å være sittende fast i en heis, eller å være redd for et insekt, men man er selv klar over den irrasjonelle frykten.

  • Enkle fobier

Angst knyttet til situasjoner, objekter eller dyr. Noen utvikler bare en fobi, mens andre utvikler fobier som er godt knyttet til daglig livet, eller flere fobier som i lag skaper store preg på dagen.

  • Sosiale fobier

Ofte sett i ungdomsalderen og betyr at personen har angst for akseptering i grupper eller kjente. Man unngår ofte sosial kontakt, og føler ubehag selv i små vennegrupper. Det kan også være å snakke høyt i klassen, eller blant ukjente.

  • Agorafobi

Den mest normale men samtidig mest krevende formen for fobi. Dette er da når man ikke føler seg trygg blant folk, åpne plasser, busser, tog og i flere tilfeller ikke tør å forlate hjemme sitt i det hele tatt.

 

Den andre formen for angst er tvangslidelser. En av to faktorer som spiller inn er tvangshandlinger. Det ligger litt i ordet, men personen med denne lidelsen må utføre som oftest spesielle og meningsløse handlinger om og om igjen. Den andre faktoren, tvangstanker er i samspill med den første. Dette kan være å se for seg ulykker som å bli påkjørt om man ikke dusjer 3 ganger om dagen. Dermed vil tvangshandlingene komme frem for å gjøre tankene tilfreds. Det er også normalt at tvangslidelser er etterfulgt depresjon.

 

Schizofreni



 

Schizofreni er en hjernesykdom som endrer personens atferd og tankevirksomhet. Dette blir sett på en av de mest alvorlige psykiske lidelsene som finnes. Kjennetegn til denne lidelsen er tankeforstyrrelser, hallusinasjoner og forandret atferd. Personen vil også være ute av stand til å skille mellom vår virkelige verden og ens forestillinger. Det er derimot en liten del av befolkningen som er utsatt for denne lidelsen. Det er estimert at 1% har schizofreni. En vitenskapelig årsak til lidelsen er ukjent. Det er derimot ment at arv tar del i risikoen for å bli utsatt for schizofreni. Hvis besteforeldrene til individet har lidelsen tredobles sjansen. Om en foreldrene har den tidobles de, og hvis begge har den førtidobles sjansene. Derimot kan en infeksjon eller komplikasjoner ved fødselen avgjøre om individet får sykdommen.

Vi skiller også schizofreni i to forskjellige kategorier. Akutt schizofreni oppstår ved for eksempel traumatiske opplevelser som personen ikke kan takle. Dette kan være når noen nær person dør, eller at huset brenner ned. Symptomene vil deretter oppstå plutselig og vil være svært intenst.

Det andre typen kalles kronisk schizofreni. Her er prosessen mye lengre, men også veldig merkbar. Den syke isolerer seg fra de nærme og bryr seg mindre om hygiene, jobb og hverdagsliv. Personen opplever en virkelighetsbrist og tanker, følelser, kommunikasjon og bevegelser er i stor grad forstyrret. Sammenhengen mellom ord blir borte, og sammen med både bevegelsene og ansiktsuttrykk gjør en samtale med en syke veldig vanskelig for andre.

 

Spiseforstyrrelser



 

Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander/lidelser med beslektede kjennetegn. Dette er en av lidelsene som vi har kjent til å eksistere i flere hundre år og i flere kulturer. En person har denne lidelsen når tanker, følelser og atferd påvirker synet rundt kropp, vekt, utseende og matinntak til den grad at det går utover livskvaliteten.

Det er flere faktorer som spiller inn i utviklingen av spiseforstyrrelser. Sårbarhetsfaktorer kan være genetisk eller psykologisk, og mediepåvirkning og tynnhetsidealer kan ha stor betydning for utvikling av lidelsen. Hendelser kan også være til for å utløse spiseforstyrrelse. Dette kan være i form av mobbing, gruppepress, konflikter eller vold.

De tre mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og tvangsspising

  • Anoreksi

Anoreksi er kanskje den mest kjente lidelsen blant disse. Dette går ut på at den syke begrenser matinntak bevisst som en ofte overtrener kroppen. Individet får et forstyrret kroppsbilde som gjør slik at en kan benekte de objektive meningene om at personen ikke er undervektig. Det kan for eksempel føre til benskjørhet, manglende fruktbarhet, manglende kjønnsmodning og impotens hos menn.

  • Bulimi

Personer med bulimi har perioder med overspising etterfulgt av måter å kvitte seg med det raskt. Normalt sett bruker de store mengder avføringsmidler eller får en selv til å kaste opp maten. Dette er fordi de opplever matspisingen som skamfull og for dårlig samvittighet og bruker disse metodene for en renselse. Individer med bulimi kan få problemer med negler, hår og tenner fordi overspising og brekninger tærer på tannemaljen og forstyrrer mineralstatus og vitamin i kroppen.

  • Tvangsspising

En som tvangsspiser, spiser mye mat uten å egentlig trenge det/være sulten. Dette brukes som oftest til å dekke over andre behov som er uoppnåelige for individet, som kan være f.eks. trøstespising. Noen små spiser hele tiden, noen spiser mye et par ganger i uka, mens noen spiser store mengder over en periode, for så å faste i en like lang periode.

 

Hvordan fysisk og psykisk helse påvirker hverandre

skrevet av Nesrin Alhassan

Fysisk helse vil si noe om den medisinske tilstanden i kroppen. Fysisk helse er fravær av sykdom. Psykisk helse går mer inn på menneskesinnet og sjelslivet. Hvordan vår tilstand er innenfor det området. Det fysiske og psykiske er ikke helt avskilt fra hverandre.

Fysisk helse er fravær av kronisk sykdom. Fysisk helse går inn på vitalitet og velvære. Psykisk og fysisk helse er ofte ikke helt adskilt, det er glidende overganger. For eksempel gir god søvnkvalitet økt fysisk og psykisk helse eller velvære. God psykisk helse gir god funksjon i hverdagen og er knyttet til normalitet. Vi tar det for gitt når det fungerer godt. Abnormalitet er når noe ikke er «friskt» eller syk. For eksempel er det motsatte av god fysisk og psykisk helse, depresjon. Som igjen er et godt eksempel på at det er glidende overganger mellom fysisk og psykisk helse. Symptomer på depresjon er blant annet forstyrret søvn og appetitt, negative tanker som ofte fører til at man isolerer seg, som også ofte bidrar til å vedlikeholde depresjon. Når vi trener utløses endorfiner. Endorfiner blir også kalt for «lykkehormon», dette bidrar til et veldig godt velvære. Hormoner påvirker oss. For eksempel er kortisol forbundet med stress.

Sympatiske og parasympatiske system

Er to viktige stikkord er sympatiske og parasympatiske system. Det sympatiske nervesystemet aktiverer ens stresstilstand. Vi får mer oksygen, blod, hjertet banker hardere og blodtrykket øker. Dette er naturlig. Det aktiveres i kroppen vår ved behov. Dette er også sunt når systemet er balansert med det parasympatiske.

Det parasympatiske gir oss ro. Det er det omvendte av det sympatiske. Vi får mindre pupiller og mindre oksygenbehov. Vi finner oss i en roligere tilstand. Vi slipper traumer gjennom dyp pust som fremmes av dette nervesystemet. Dette spiller en stor rolle for vår fysiske og psykiske helse. Når en lever under konstant stress over tid utløses en del mekanismer i kroppen. Dette kan være med på å endre hjernens fysiske struktur.

Når det kommer til fysisk helse så er kroppen høyt prioritert. Det handler om hvordan kroppen fungerer best. For at kroppen skal fungere på best mulig måte trekker vi inn Abraham Maslows behovspyramide. De fysiologiske behov som mat, drikke, søvn og hvile, hygiene. Livstil handler om hvordan vi personlig dekker de behovene og hvordan vi lever i hverdagen. Noen viktige livsfaktorer er søvn og hvile, kosthold, fysiskaktivitet og rusmiddelbruk. Trening bidrar til et bedre velvære. Trening fører til sterkere følelse av velvære, dette er med på å redusere angst og depresjon. Flere vil oppleve at deres selvbilde blir bedre. Mestring av stress og sosial tilpasning blir bedre, for mange vil alkohol forbruket minke. En treningsøkt etterfølges av ro, avspent følelse i kroppen og likevekt. Mange finner kroniske smerter som for eksempel hodepine som mindre plagsomt ved jevn fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er med på å forebygge psykiske vansker og smerter. Det bedrer vår psykiske helse også. Det er med på å forebygge søvnproblemer også.

Sorg

Negative livshendelser påvirker både fysisk og psykisk helse. Et godt eksempel er sorg. Vi har alle opplevd sorg i livet eller vil oppleve det i fremtiden. Vi håndterer sorg litt forskjellig fra person til person. Når et menneske sørger går det ofte utover både fysisk og psykisk helse. Det er vanskelig å fungere i hverdagen. Jobb, skole og hjemme vil være en utfordring når man har det tøft. Mennesker som har klart å snu det negative om til positivt, opplever et nytt livsmønster. Utrykket «det er aldri for sent for å snu» gjelder vår helsetilstand. Helsegevinstene er et økt velvære. 

Primærkilder: 
Anonym Psykolog 
 
Sekundærkilder:
 

1.                   http://rosenbehandling.com/vi-jobber-egentlig-med-det-autonome-nervesystemet/

2.                  http://hva-er.no/hva-er-fysisk-helse/

3.                  http://www.psykologpanett.no/Psykiskhelse.aspx

4.                 Psykologi 2, Peik Gjøsund og Roar Huseby. 2011

Forebyggende Psykisk helsearbeid

Skrevet av Celine Tjore

Forebyggende psykisk arbeid er arbeid/ting som man kan gjøre for å forhindre fremtidige psykologiske problemer. Samfunnet kan utføre visse tiltak for å minske antallet personer med psykologiske problemer, men hver enkelt person kan også gjøre tiltak for å hjelpe seg selv og andre med å ikke utvikle psykologiske problemer eller vansker.

 

Hva samfunnet kan gjøre

Samfunnets kan hjelpe ved å tenke på hva de kan gjøre eller endre for å forhindre eller forebygge psykiske problemer. Det kan være tiltak som øker trivsel og livskvaliteten, og som kan legge til rette for et gunstig miljø rundt enkeltpersoner. Som f. eks konserter, sette opp lokal teater, eller arrangere dugnad. Vi skiller mellom tre stadier av forebyggende arbeid; Primær-, sekundær- og tertiærforebyggende arbeid, men disse tre går veldig inn i hverandre.

 

Før, når og etter problemet

Primærforebyggende tiltak er hva man kan gjøre før problemet oppstår for å forhindre fremtidige psykiske problemer. Det er generelle tiltak som hjelper alle i samfunnet. Målet er å hindre eller redusere utviklingen av psykiske problemer. Det kan være så generelt som informasjon om sunt kosthold, og gå over til anti-mobbe grupper og kampanjer, og deretter over til sorggrupper og selvhjelpsgrupper. Primærforebyggende tiltak kan være så lette ting som å lage ungdomsklubber, arrangere hobbykvelder eller idrettsarrangement, eller noe så lett som leksehjelp. Dette er viktig for å skape følelsen av tilhørighet og sosiale relasjoner. Det kan også gå over til selvhjelpsgrupper og lokale kurs.

Når problemet har oppstått er ikke primærforebyggende tiltak like nyttige, da går man over til sekundærforebyggende tiltak. Dette er tiltak som fokuserer mye mer på enkeltpersonen, på den personen som er i fare for å utvikle psykiske problemer eller nesten har psykiske problemer. Målet er at tiltakene skal fjerne eller redusere problemet. Dette kan være tiltak som samtaleterapi, der man snakker om problemet. Det kan være å gi medisiner, som antidepressiva ved depresjon. Eller kurs for visse grupper med samme problem, som f.eks samlivskurs for nybakte foreldre. Det kan også være et tiltak som kalles psykoedukasjon, som er undervisning og informasjon som gis for å forstå problemet, slik at det kan hanskes med. Dette kurset tilbys personer som har eller er i ferd med å utvikle et psykisk problem. Det finnes også samtalegrupper og annet for de pårørende, som f.eks samtalegrupper for pårørende til alkoholikere.

Kvinne terapi.jpg

Når noen allerede har definerte sykdommer eller lidelser, vil ikke sekundærforebyggende tiltak være tilstrekkelig. Da må man gå over til tertiærforebyggende tiltak, der er målet å begrense skadene hos de syke. Man ønsker å gjøre det mulig for pasientene å leve med problemene sine og forhindre at tilstanden blir forverret eller at de får et tilbakefall. Det kan være tiltak som attføringstiltak, som å gi pasienten færre arbeidsoppgaver eller redusert arbeidstid. Eller det kan være rehabilitering eller habilitering. Det kan også være tiltak som praktiske ordninger i nærsamfunnet, som utarbeiding av personlige opptreningsopplegg eller enkel tilgang for rullestolbrukere til offentlige kontorer.

Foreldre har også en sentral rolle i hvordan barndommen vil påvirke barnet's liv senere. De har hovedansvaret for å oppfylle mange av nivåene på Maslows behovspyramide som f.eks de grunnleggende behovene, trygghetsbehovet, og behovet for kjærlighet og tilknytning, hvis disse behovene ikke blir oppfylt kan det føre til psykologiske påkjenninger og problemer. Og hvis disse kravene ikke blir oppfylt i en ung alder kan dette føre til dypere og mer alvorlige problemer senere i livet, som jeg kommer tilbake til.

barn_parorende-2.jpg

 

Hva du selv kan gjøre

Det hjelper ikke at samfunnet gir hjelp til folket, hvis folket ikke tar imot. Det er viktig å ikke isolere seg og heller ta del i sosiale eventer og skape gode relasjoner til andre. Da kan man forbedre sin egen livskvalitet, skape gode forhold, og ha noen man kan snakke med hvis man trenger det. Ønsker man en god psykisk helse, burde man også sørge for å ha en god fysisk helse. Mye fysisk stress og påkjennelser kan føre til psykiske problemer. Blant annet å bli med på et idrettslag kan hjelpe psyken.

Det er veldig viktig å si ifra hvis noe er galt eller du trenger å snakke om noe, dette går tilbake til viktigheten i å ha gode forhold med noen man stoler på. Det er også lurt å tenke på den psykiske helsen sin, være bevisst på sin egen psyke. På denne måten blir man mer oppmerksom hvis noe er galt.

Dollarphotoclub_92693549-1-1.jpg

 

Godta hjelp

Vi har alle hørt det før ?first step to recovery is admitting you have a problem?. Å innse at man har et problem er ikke et skritt bakover, men framover på bedringens vei. Ved å godta hjelp, kan du hindre at de psykologiske problemene forverres. Samfunnet har mange gode fagfolk, programmer og kurs innenfor psykologisk helse, som hjelper de som trenger det både på primært, sekundært og tertiært nivå.

Ofte kommer ikke psykologiske problemer fra noe man selv har gjort feil, men av påkjenninger man har fått fra andre. F.eks hvis man har blitt mobbet, blitt utsatt for seksuelle overgrep, eller mishandling fysisk eller verbalt, kan dette føre til depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Vi kan også se på Freud sin teori om psykoanalyse, hvor man må gå tilbake i tid for å finne grunnen til problemene. Problemer i barndommen kan føre til alvorlige psykologiske lidelser som f.eks dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID). Denne type problemer kan man ofte ikke løse uten psykologisk hjelp, fordi problemet går såpass dypt.

 

Så det er ikke alltid pasientens feil at psykologiske problemer oppstår, men det er visse ting man kan gjøre for å prøve å unngå problemene, Man kan skape gode relasjoner, og venner som man kan snakke med. Man kan passe godt på den fysiske helsen sin. Og man kan bli mer bevisst på sin egen psyke. Men noen problemer er uunngåelig på grunn av f.eks barndommen. Det viktigste er å spørre om hjelp. I dagens samfunn har vi så mange gode tilbud og fagfolk som hjelper personer som trenger det uansett hvor stort problemet er eller hvordan det oppsto.

 

Ta vare på helsa, fysisk og psykisk. Men søk hjelp hvis det trengs!

 

Kilder:

Peik Gjøsund, Roar Huseby; ?Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn?

http://forskning.no/psykiske-lidelser-samfunn-barn-og-ungdom/2016/01/mobbeatferd-fordobler-risikoen-depresjon

 

Bilder hentet fra https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-og-behandling

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/11/30/barn-som-parorende/

http://birgitstrand.no/gratiskurs-slik-blir-du-en-god-relasjonsbygger-5-steg-for-gode-relasjoner/

 

Behandling i helsepsykologisk perspektiv

Skrevet av Celine Tjore og Nina Tran

 

Helsepsykologi er et område innenfor praktisk psykologi og er veldig opptatt av å forstå menneskenes helse og velvære. Helsepsykologi er også opptatt av hvordan den psykiske helsetilstanden og ulike typer atferd påvirker helsetilstanden vår. Gruppeatferd, individuelle atferd og samfunns atferd er viktig for hvordan enkeltes livsstil virker inn på fysisk og psykisk helse. Helsepsykologien bidrar til å:

  • Bedre den enkeltes helse (helsefremmende)
  • Utvikle forebyggende helsetiltak og behandling
  • Klargjøre helsemessige risikofaktorer
  • Utvikle primærhelsetjenesten
  • Påvirke holdninger som gjelder spørsmål om helse.

Helsefremmende arbeid og forebyggingen står veldig sentralt i det helsepsykologiske perspektiv når det kommer til behandling. Hvis man er flink til å forebygge sykdommer, både somatiske og psykiske, desto mindre behov trenger man for behandling. Men hvis man trenger en behandling, så er det viktig å se på helheten i den sykes hverdag og situasjon. At de satser på ?hele? mennesket, sånn at man ser sykdommen i sammenheng med livssituasjonen. Formålet med behandlingen er å bedre den sykes situasjon som er knyttet til psykiske vansker og lidelser. Behandlingen fokuserer på å redusere de psykiske problemene til den enkelte, sånn at den enkelte skal klare å øke sin evne til å mestre situasjonene i dagliglivet.

 

Behandlingsformer

Behandlingsformer er også kjent som terapi. Det fins en del forskjellige former for terapi som kan være relevante, og i noen terapiformer kan det viktigste gjøre noe med symptomene og atferden til pasienten. Mens i andre terapiformer legger de vekt på å forstå og bearbeide de ubevisste konfliktene som kan være grunnen for de psykiske problemene. Men hvilken terapiformene som blir valgt, kommer an på hva behandeleren eller terapauten mener som gir best reultat. Det er viktig at det er en god kjemi eller forhold mellom pasienten og terapauten. Det er også viktig at det er basert på tillit. Det er den eneste måten pasienten tør å legge fram problemene sine på en åpent og ærlig måte. Behandlingsformene er:

  • Moderne psykodynamisk terapi
  • Atferdsterapi
  • Motivasjonssamtaler
  • Kognitiv terapi

 

Moderne psykodynamisk terapi er en behandling som baserer seg på Freuds psykodynamiske teori. Det som står i fokus i denne type terapi er at man ser på psykiske problemer som uløste følelsesmessige konflikter. Det handler også om Freuds teori om psykoanalyse, fordi disse problemene ofte er ubevisste og ofte oppsto når pasienten var barn. Det man ønsker å oppnå er å flytte konfliktene fram i bevisstheten slik at man kan bearbeide følelsene og problemene som tilhører dem. Det blir blant annet brukt en teknikk som kalles Overføring. Her tenker pasienten på barndommen sin og sentrale personer i dens tidligere liv. Og forhåpentligvis etterhvert viser den samme atferden til terapauten som til disse personene. Slik vil man finne ut hvem som evt. ligger i grunn for problemene. Ved å få problemene eller konfliktene fram i lyset håper man på at de psykiske problemene vil forbedre seg eller forsvinne.

 

Atferdsterapi er en mye brukt terapiform, som har bakgrunn i læringspsykologien. Her ser vi psykiske problemene som viser seg som symptomer, og man mener det er en form for lært atferd. Hvis atferden er blitt lært kan det også avlæres. Og man kan f.eks. bruke atferdsmodikasjon, som er at teraputen prøver å minske eller fjerne uønsket atferd eller øke eller beholde god atferd. Man bruker ikke denne terapiformen før den uønskede atferden er tydelig hos pasienten. Det kan være atferdsformer som fobier og angst. F.eks. hvis en har tannlegeskrekk (Odontofobi) og ikke har fått tannlegehjelp på flere tiår, ønsker terapauten å avlære denne uønskede atferden. Dette gjør man ved å belønne god atferd. Hvis pasienten f.eks bare kan sette seg på venterommet på et tannlegekontor, vil dette belønnes av terapauten, små skritt om gangen. Man kan også bruke eksponeringsterapi, som er at man setter pasienten i en angst situasjon og lar den være der til angsten avtar. Det er viktig at det er godt planlagt og kontrollert, man kan starte med en mild eksponering også øke angstnivået etterhvert. Som f.eks hvis noen har slangefobi (ophidiophobia) som man ønsker å redusere eller bli kvitt. Da kan man eksponere pasienten for en slange i bur først, så i samme rom, og etterhvert øke til pasienten kan holde slangen.

 

Motivasjonssamtaler er en behandling som tar sikte på å gi hjelp til selvhjelp. Hensikten med motivasjonssamtaler er å få pasienten holdninger og oppfatninger, og terapautens oppgave er å hjelpe pasienten til å mobilisere egne krefter og ressurser for endring. Behandlingsformene kan brukes sammen med en annen behandling, for eksempel hvis man har spiseforstyrrelse som skal behandles. Da er det normalt å tenke at behandlingen skal være faseinndelt, og motivasjonssamtaler er da den første fasen man går til. Utgangspunktet for motivasjonssamtale er pasienten vet selv at de har ansvaret for sitt eget liv, og endringspress fra andre er mindre vellykket. Motivasjonen må selv komme fra pasienten. Når man er selv i endring så vil det følelsene man har til endring være knyttet til både positivt og negativt, å vite hva det positive og det negative er, er en sentral oppgave i metoden og blir sett på som nøkkelen til å få i stand endringer. Det vil si der er terapauten og pasienten enige om å samarbeide og løse problemet pasienten har, for eksempel at pasienten har spiseforstyrrelse, da er det vanskelig å gjøre noe med lidelsen hvis begge tenker at lidelsen er uforandelig, derfor er det viktig å fokusere på atferden og pasientens kropp og mat forholdet pasienten har forandres.

 

Kognitiv terapi er en veldig populær og etterspurt terapiform. Den kan brukes til pasientgrupper som har forskjellige psykiske lidelser, som angst, alvorlig depresjon, søvnproblemer eller psykose. Terapien legger opp til at følelser, tanker, atferd og symptomer henger sammen og påvirker hverandre. Det terapauten vanligvis begynner med er å forklare en modell som forklarer hvordan psykiske lidelser kan oppstå ut ifra ulike faktorer. Neste skritt er vanligvis noe som kalles registreringsoppgaver. Som innebærer at pasienten skal beskrive eller fortelle hva h*n tenker og føler når h*n er i en angstsituasjon, og utifra det kan terapauten gi pasienten små oppgaver for å hjelpe mot angsten. Som hvis du legger deg ned på gulvet når du føler angsten, kan terapauten be deg å sette deg i en stol å se opp i  taket stede, også snakker man om hvordan det føltes under det neste møtet. pasienten innser underveis at det er en indre sammenheng mellom følelser, tanker, atferd og symptomer.

 

Å være pårørende til en som har spiseforstyrrelse

Skrevet av Nina Tran

 

Kjæresten min, Fredrik, og jeg har en god venn som vi kjenner, som har slitt med anoreksi nervosa. Hun hadde anoreksi nervosa i en god stund og fikk etterhvert den hjelpen hun trengte. Men hva er egentlig anoreksi nervosa? Anoreksi nervosa er da en spiseforstyrrelse der man kjennetegnes at man er alvorlig undervektig og at man begrenser hva/hvor mye man spiser. Der spisevanen og holdningen til mat endres drastisk. Det er vanlig å benekte at man er undervektig og trenger hjelp. Jeg skal da forklare fra mitt perspektiv og utfordringene det var å være venn med en som hadde anoreksi. I tillegg har jeg spurt Fredrik om hvordan det var å ha en venn som hadde en psykisk lidelse og hvordan han taklet disse utfordringene. Deretter vil jeg skrive om hvordan venninnen hadde det når hun hadde  spiseforstyrrelsen og tilslutt vil jeg komme med litt tips til hvordan man kan takle å være en venn med en som har anoreksi og hvordan man kan behandle dette.


 

Nina:

Jeg var veldig bekymret før jeg fikk vite at hun hadde anoreksi. Det var fordi hun var veldig sjeldent på skolen, hun begynte å være mindre med vennene og familien sin. Hun begynte å isolere seg mer fra det sosiale. Jeg skjønte at det var noe som var galt, men hver gang jeg spurte henne, nektet hun. Hun sa bare at hun var litt nedenfor, men at det ville gå over. Jeg tenkte ikke på at det hun sa var så alvorlig. De få gangene jeg møtte henne, hadde hun forandret seg. Jeg følte hun hadde blitt svak, slappere og smalere. Jeg var veldig bekymret og stresset, men jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Så jeg spurte henne hva som var galt. Hun svarte at hun hadde funnet ut at hun hadde anoreksi. Jeg ble litt lettet at hun svarte meg, men følte meg veldig dårlig. Jeg følte at jeg ikke hadde vært der for henne. Etter at jeg hadde funnet ut hun hadde anoreksi, prøvde jeg å sende henne sitater hverdag fra sanger som jeg pleide å gjøre før, som hun alltid ble så glad for. Men denne gangen fikk jeg ingen respons. Jeg prøvde å også å besøke henne, men hun ville aldri ha besøk. Jeg prøvde virkelig å være der for henne, men jeg følte at hun ikke satt pris på det. Og det gikk også utover at jeg følte at hun ikke satt pris på meg eller vennskapet. Dette utviklet at jeg begynte å føle meg dårlig og ble usikker på meg selv. Det gikk ikke bare utover henne, men det gikk utover meg også. Jeg tenkte alltid på hvordan hun hadde det, og hva jeg kunne gjøre for å få henne til å bli frisk. Jeg ble også veldig redd på hvordan jeg skulle reagere på det hun sa eller hvordan jeg skulle være der for henne. Jeg ville ikke gi henne altfor mye press, eller at hun skulle tro at jeg prøvde å leke en psykolog.

 

Fredrik:

Ifølge Fredrik så mente han at det var trist å se at hun slet med anoreksi. Det var jo ikke bare trist for henne, men det var jo også trist for de pårørende. Det var også veldig vanskelig å hjelpe henne, når hun nektet hele tiden. De gangene Fredrik prøvde å være der for henne, ignorerte hun han helt. Han mente at det var vanskelig og veldig frustrerende å snakke med henne. Grunnen til det var fordi hun svarte veldig vagt og uklart. Det var som hun var helt uinteressert i det han sa til henne. ?Man tror det er sin egen feil for at man ikke er en bra nok venn eller at man har sviktet dem? sier han.

 

Jeg spurte venninnen min om hvordan det var å gå igjennom dette. Hun sa at det var forvirrende og slitsomt. Hun forteller også at hun ville bare gå ned i par kilo, fordi hun hadde alltid vært overvektig og alle vennene hennes var tynne. ?Jeg ville bare se like bra ut som vennene mine, men det endte opp at jeg ble syk? sier hun. Så hun bestemte seg og ikke spise like mye som hun gjorde, noe som utviklet seg at hun mistet matlysten. Venninnen min mente at på starten trodde hun at det var noe positivt at hun hadde mistet noen kilo, og at hun følte at hun endelig hadde kontroll over maten og kroppen. ?Men det varte ikke lenge, før jeg mistet kontrollen over kroppen og selvfølelsen? sier venninnen min. Hun fikk også en del kommentarer på at hun hadde gått ned i vekt, noe hun trodde det var positivt. Men hun fikk høre det litt for ofte. Og da ble hun veldig irritert. Jeg begynte å benekte at jeg hadde mistet mye vekt. For det var ikke det jeg ville høre, jeg ville høre at jeg var mye finere slank, enn det jeg var før.

 

?Jeg hadde ofte negative og ustabile følelser, hadde null motivasjon, alt var absolutt bare mørkt for meg, forklarer hun. Jeg ville aldri gjøre noe, jeg ville bare ligge i senga mens rommet var mørkt, mistet matlysten og var konstant usikker?. sier hun. Hver eneste gang jeg ikke gikk på skolen eller ikke ville gjøre noe med venner eller familie, begynte jeg å føle meg enda mer dårlig. Venninnen min sier at hun hadde problemer med å sette på ord hvordan hun følte det. Så istedenfor at hun prøvde å sette ord på hvordan hun hadde det, ignorerte hun problemet. Men når hun ignorerte et problem, kom det flere problemer. Og når det kom flere problemer, ble hun bare sliten av å tenke på at hun hadde problemer. Det ble også utrolig slitsomt å høre mye mas både fra foreldrene/familien og venner.

 

?De fleste ville ha trodd å ligge i en seng i hele dag er det beste, men ikke når du absolutt ikke har noe motivasjon til å gjøre noe og skader deg selv med mørke tanker der man bare føler seg helt for jævlig. Man blir rett og slett psykisk sliten, ikke bare psykisk men fysisk.? Man kommer på et mørkt sted, der man bare gir faen, sier hun litt aggressivt. Foreldrene mine tvang meg å dra til legen. Da de tok meg til legen, så fant vi ut at jeg hadde anorexia. Det var en del av meg som sa at det var løgn og ikke brydde seg, men det også en annen del av meg som ikke brydde seg.

 

Det var perioder hvor jeg ville virkelig bli frisk, men det var også andre perioder hvor ikke orket mer, at jeg ikke hadde krefter i det hele tatt. At jeg ville bare alt skulle ta slutt, forteller hun meg. Men tilslutt at forteller hun at det var på en måte positivt at hun gikk igjennom det, fordi hun lærte veldig mye

 

Villa Sult-modellen:
Det finnes flere behandlinger for spiseforstyrrelse, men behandlingen jeg har valgt å fokusere mest på, er Villa Sult-modellen. Villa Sult-modellen er en modell for å overkomme spiseforstyrrelser og komme tilbake den rette veien igjen. Det er 8 forskjellige punkter i villa sult og det er respektfulle møter, samarbeidet med pasienten, samarbeidet med familie, selvregulering, og oversette fra kropp til sinn og relasjoner, symptom arbeidet, formidle kunnskap og aktiviteter.


De åtte punktene:

  1. Respektfulle møter vil si at det legges stor vekt på at pasienten og familien dems skal bli møtt med respekt og blitt tatt på alvor.

     
  2. Samarbeidet med pasient er noe av det viktigste som foretas i programmet og det vil si at alt vi legger mye vekt på båndet mellom terapauten og pasienten, selvom det kan være vanskelig med humørsvingningene til pasienten.

     
  3. De putter også mye vekt på samarbeid med familie og nære. Personen som ofte sliter med spiseforstyrrelser kan ofte skape dårlig samspill med nære venner og familie, derfor vil villa sult hjelpe med samspillet mellom disse.

     
  4. Villa-SULT modellen fokuserer på at spiseforstyrrelser utrykker at pasienten har problemer med å styre seg selv og følelsene sine. Denne behandlingsmetoden fokuserer på følelsene og det å mestre dem. Ulike pasienter trenger ulik behandling. Noen har stor nytte av få timer og enkle tiltak. For andre stikker det dypere og behandling har som mål å dempe symptomene så mye som mulig. Det handler også om å bidra til å bygge opp personligheten. Villa SULT-modellen er relativt fleksibel med både kortidsprogrammer og langtidstilbud. Det er mulig å kombinere individuelle samtaler, gruppesamtaler, familiesamtaler og diverse aktiviteter.

     
  5. Spiseforstyrrelsen handler om å ha kontroll, siden man ikke kan kontrollere livet sitt, velger man heller å kontrollere maten. I behandlingen vil det å hjelpe en pasient med å få kontakt med følelsene sine og mer kontroll over hverdagen sin, i stedet for å bruke kontrollen på maten.

     
  6. Symptom Arbeidet - Det er at psykoterapautiske diaglogene må skje samtidig som arbeidet for å normalisere spiseatferden.

     
  7. Å formidle kunnskap vil si at vi deler erfaringer med pasienter og familier. Dette blir da kalt psykoedukasjon eller psykopedagogikk og er nyttig ifølge erfaring. Dette vil også knyttes til pasientens og familiens egen kraft for å bli bedre.

     
  8. Det siste punktet er aktiviteter og det vil da si når terapauter overdrevet på fokus på sin egen betydning for bedring. Å bli bedre av en spiseforstyrrelse kan av og til beskrives som andre ting i livet som er viktigere enn kroppsfokus.

 



 

5 tips for å være en god venn med en som har anorexi.

  1. Ikke tving dem til å spise eller press dem for hardt.
  2. Pass på hva du sier om kropp og spisevanene dems.
  3. Ikke kom med kommentarer som kan bli oppfattet på en feil måte
  4. Ikke lek psykolog og fortell dem hva de burde gjøre for å få slutt på sykdommen dem.
  5. La dem bruke den tiden de trenger selv men alltid vær der for dem.


 

Primærkilder:

Kjæresten min, Fredrik
Nina Tran (meg selv)

Venninnen som vil være anonym

 

Sekundærkilder:

  1. http://spiseforstyrrelser.no/disorders/forsta/
  2. Psykologi 2, Peik Gjøsund og Roar Huseby. 2011.

 

 

Mestringsstrategier for psykisk syke og pårørende

Skrevet av Thomas Bakke

Det og være nær bekjent av noen med en psykisk lidelse kan være tøft. Det kan være så tøft og så vondt at det endrer hele din hverdag og din livsstil. Man vil ofte komme i situasjoner som gjør en ukomfortabel og usikker, og det er derfor utrolig viktig at man lærer seg og mestre disse situasjonene, for å få orden på livet. Vi skiller mellom 3 forskjellige mestringsformer:

Praktisk mestring; hvordan du organiserer forskjellige ting i hverdagen som gjør at det blir enklere å leve i en så vanskelig situasjon du er i.

Sosial mestring; hvordan du er rundt andre og hvordan du forholder deg til andre mennesker.

Psykologisk mestring; hvordan du forholder deg til sorg og eventuell skyld du føler ovenfor den syke,

Når en person har en psykisk lidelse, så er det ikke uvanlig at forholdet mellom pårørende og den syke blir annerledes, og gjerne til det negative. Dårligere kommunikasjon og depresjon gjør at det er vanskelig og forholde seg til den syke. I verste fall så kan man ende opp med psykiske problemer selv, men det finnes mestringsstrategier for å unngå dette.

Det vi skal se på nå er mestring ved følelsesregulering og problemløsning. Dette er de to hovedformene vi skiller mellom.

 

Mestring ved følelsesregulering:

Ved bruk av denne mestringsstrategien så trekker den pårørende seg gjerne tilbake og fornekter situasjonen, for at den skal føles lettere, og for å forhindre vanskelige situasjoner.  Altså, man bruker forsvarsmekanismer. Jeg vil derfor trekke inn Sigmund Freud og hans teorier. Under følelsesregulering så bruker man ofte forsvarsmekanismer som: ?Danial; her benekter man virkeligheten. Hvis noe er veldig angstskapende eller truer selvbildet argumenterer man med at trusselen ikke finnes. Distortion: man forvrenger virkeligheten på en måte slik at trusselen ikke er å farlig eller man lager en opplevelse av situasjonen som kan tilfredsstille behovene man har. Også benektelse/fornektelse blir brukt hyppig her. (www.psykologibloggen.no/?p=2163)

Vi kan ta ett eksempel: en venninne av deg blir psykisk syk og ligger på en institusjon eller noe lignende. Du har hørt at hun ikke er seg selv, og at du mest sannsynlig vil bli såret om du besøker henne. Hvis du velger og ikke dra, og unnskylder deg med at du har det bra og at du ikke er så preget av situasjonen, så er det mestring via følelsesregulering.

Mestring ved problemløsning:

Nå har vi sett på mestring ved følelsesregulering, men som vi vet, så finnes det en mestringsøvelse til, og denne går for å være bedre. Mestring ved problemløsning handler om å finne årsaken til problemet, for deretter å finne en løsning. Eksempel: venninnen din er på sykehus/institusjon med en alvorlig psykisk lidelse. Men istedenfor å trekke deg unna (følelsesregulering), så drar du å besøker henne. Du leser deg også opp på situasjonen, og når du møter henne, så blir du letter over og se at hun får god hjelp og at du får fortalt henne dine følelser ovenfor henne og situasjonen.?

Før du dro så hadde du kanskje spørsmål som: hva går lidelsen hennes ut på, og ønsker jeg egentlig å se henne slik?. Når du velger å dra, så løser du det problemet, og du får kontroll over situasjonen, på en helt annen måte, enn ved følelsesregulering. Dette er absolutt ikke det beste eksempelet, men jeg valgte å bruke det, fordi jeg har vært i den situasjonen selv. Da morfar fikk slag så hadde jeg ett valg. Jeg kunne dra å besøke han, til tross for advarselen av mamma om at han var svært redusert, eller jeg kunne bli hjemme og trekke meg unna. Til denne dag i dag så takker jeg gud for at jeg dro, selv om det er noe av det tøffeste jeg har opplevd. Ikke bare dro jeg, jeg leste om slag på internett og så på flere forskjellige behandlingsmetoder. På de tiden var det usikkert om han ville overleve, og hadde jeg ikke dratt, så ville det satt meg i en svært vanskelig situasjon.

 

Finnes det andre metoder?:

Så langt så har vi sett på de to hovedgruppene innenfor mestringsstrategier, men det finnes også andre faktorer som gjør det lettere for de pårørende.

  1. hjelpeapparatet svarer på den sykes behov. Om den pårørende opplever at hjelpeapparatet ikke gjør jobben sin, så kan dette forverre livskvaliteten betraktelig. De første dagene etter slaget til min morfar, så lå han selvsagt på sykehuset. Der opplevde vi at sykepleiere og annet personell ikke gjorde jobben sin, i det hele tatt. Det var så dårlig at mine foreldre kontaktet ledelsen på Ullevaal og min mormor ringte et par ganger til min mor, gråtende og helt fortvilet fordi hun visste at morfar ikke fikk den hjelpen han trengte. Når morfar ble flyttet til ett annet sykehus, så fikk han mye bedre hjelp, og det var ett stort problem mindre for oss. http://forskning.no/helse-aldring-alzheimer/2016/04/parorende-har-darligere-livskvalitet
  2. en annen god strategi er samtalegrupper, og denne gjelder kanskje spesielt de som faktisk er syke. Studien til Eva Langeland viser at de som deltok i hennes tilbud om samtalegrupper opplevde økt grad av mestring, mer tro på egen ressurser, og mange mener at de fikk bedre psykisk helse. http://forskning.no/helse-forebyggende-helse-psykologi-stub/2008/04/samtalegrupper-bor-brukes-oftere

 

som vi har sett gjennom denne teksten, så finne det flere forskjellige mestringsstrategier for pårørende, og de som er psykisk syke. Det er ikke så lett å finne mestringsstrategier for de som er syke, fordi dette inngår i behandlingen de får, noe jeg ikke skulle skriv om. Først så vi på følelsesregulering. Denne mestringsstrategien funker i korte perioder, men kan være ødeleggende over lengre. Derfor er problemløsningsstrategien foretrukket. Her finner man problemet og løser det. Også hva slags hjelp og oppfølging den syke får har stor innvirkning på livskvaliteten til den pårørende. Den siste mestringsstrategien jeg valgte og skrive om var gruppeterapi. Dette er noe som har blitt utført for psykisk syke i mange år, og som har bevist positiv effekt. Ellers så vil jeg skrive at den syke nødvensigvis ikke må være psykisk syk for at det skal bli tøft for den pårørende. Det ser vi godt i eksemplene med min morfar, selv om slag kanskje kan minnes litt om en psykisk sykdom (?). selv om den syke lider av kreft, slag, angst eller bipolar lidelse, så vil det være tøft for den pårørte, og det anbefales derfor at mestringsstrategier brukes uansett.

 

Kilder:

  1. www.psykologibloggen.no/?p=2163
  2. http://forskning.no/helse-aldring-alzheimer/2016/04/parorende-har-darligere-livskvalitet
  3. http://forskning.no/helse-forebyggende-helse-psykologi-stub/2008/04/samtalegrupper-bor-brukes-oftere
  4. psykologi 2, Peik Gjøsund og Roar Huseby. 2011.

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Mai 2017
hits